VIS #15 – TEMA: MED SPRÅKET/ MOT SPRÅKET/ I SPRÅKET

Språket er aldri nøytralt. 
Hvordan vi skriver er knyttet til hvorfor vi skriver. 
Språk er handling. Det gjør noe med oss og med det vi skriver om – og det fortsetter å produsere betydning og mening så lenge det finnes. Så lenge det er, la oss kalle det – her.
Gjennom språk deler vi og formidler vi våre opplevelser. Gjennom språket blir taus kunnskap formulert og systematisert. Gjennom språket kan tanker og prosesser formuleres og deles, men språket kan også holde tilbake. Forvrenge og stenge ute. 

I dette nummeret av VIS – Nordic Journal for Artistic Research ønsker vi å se nærmere på forholdet mellom dagens kunstneriske forskning og språkliggjøringen av den. 
I vår Open Call ba vi om bidrag som gikk med språket eller mot språket. Som utfordret språklige konvensjoner, tok i bruk flerspråklige strategier og som utfordret og undersøkte språket rolle som bindeledd mellom kunstneriske utforskning og formidlingen av den.
Vi ba om bidrag som så på forholdet mellom språk og makt. Som diskuterte etiske og estetiske problemstillinger i møtet med språk og språkliggjøring. Ikke minst ønsket vi oss bidrag som viste språklig eller formal eksperimenteringsvilje og som nærmet seg ulike grenseoppganger der språket kommer til kort. 
I utlysningen oppfordret vi bidragsyterne til å ta i bruk ett eller flere av de nordiske språkene. Vi åpnet også flerspråklige bidrag. Bidrag som tok inn over seg den flerspråklige virkeligheten i nord og de menneskelige, kunstneriske og politiske implikasjonene det kan føre med seg.
Målet var å se på hvordan språk og språkliggjøring er med på å berike eller utvide dagens kunstneriske forskningsfelt.

I dette nummeret finner dere åtte eksposisjoner som på ulike måter har søkt å respondere på dette. Det er:
Renée Turners The Annotated Garden & Compost
Ektoras Arkomani’s passages in translation
Sanna Svanes Slumpgenerator som begränsande och befriande faktor – en studie av bokstavskombinationer i svenska registreringsnummer
Vanja Hamidi Isacsons FLER_SPRÅKIG TYSTNAD : MONI_KIELINEN HILJAISUUS : MULTI_LINGUAL SILENCE
Nora Rinnes Voicing Language: Approaching Language through Voice in Intergenerational Performance
Svea Vikanders In the earth my berry lies/Maassa marjani makaa
Eirunn Kvalnes A poem is a small... machine made out of words 
og 
Niels Lyhne Løkkegaards Incompleting places – surrection and mirage making through topocosmological hypering.

Noen av disse bidragene baserer seg på notasjon og dokumentasjon. Andre kombinerer poesi og prosa. Andre igjen leker med ulike sammensetninger av tekst og bilde, av stemme og lyd – og det er bidrag som konkret utforsker språklige virkemidler både som byggeklosser og som materiale.
Vi har bidrag som jobber med å presentere klare og logiske handlingsforløp, og vi har bidrag som gjør det motsatte. Der meningsbygging og koherens lekes med og utfordres. 
Noen av bidragene ser på forholdet mellom menneskeskapt språk og maskiner. Andre ser på oversettelsen som fenomen. Det er bidrag som ser på språket som en topos for traumer, kollektive eller individuelle, og det er bidrag som tar for seg forholdet mellom språk og samfunn. 

*

Språk kan forklare og tåkelegge. Det kan informere og transformere. Gjennom språket uttrykker vi det vi føler og gjennom språket forsøker vi å gi det vi tenker form.

I dette arbeidet oversettes følelser og erfaringer til setninger og ord. Denne «oversettelsen» står ofte i sentralt når vi skal formidle og reflekterer kunstneriske utforskningsarbeid. Spørsmålet er på hvilke premisser denne «oversettelsen» skjer og hvilke prosesser som utspiller seg når noe som tilsynelatende «snakker for seg selv» så og si så avkreves en språkliggjøring. 
Noen ganger utgjør selve leitinga selve drivkraften i arbeidet. En leiting som gjerne tar den som forsker mot yttergrensene av hva det er mulig å forstå og hva det er mulig å formulere. Og kanskje er det nettopp gjennom denne leitinga – gjennom viljen til å bevege seg inn og over grensen for det “mulige” at nye sammenhenger oppstår og erfaringer erkjennes, for så å med formuleres og deles.

Flere av bidragene i dette nummeret byr på sine helt egne dramaturgier. Dramaturgien vi som lesere kan gå med eller imot.
Gjennom bruk av ulike oppsett og grafiske verktøy plasseres noen elementer i forgrunnen, mens andre skyves i bakgrunnen. Ulike tekster, bilder, videoer etc. kombineres, linkes eller settes opp mot hverandre. 
Disse «dramaturgiene» får oss til å hoppe mellom sider. De får oss til å åpne lenker og oppsøke «rom» der vi får adgang til materiale som tilsynelatende har vært «skjult» for oss. Materiale som så informerer og kanskje til og med endrer vår forståelse av det vi allerede har erfart. 
Flere av bidragene inviterer også leseren til aktiv deltagelse. Slik påvirkes ikke bare måten vi leser på, men måten vi tenker på.

Tekst legger seg på tekst. Det ene laget informerer det andre.

Til sammen utgjør disse eksposisjonene et mangestemmig landskap der bidragsyterne på ulike måter går språket i møte. Å lese dette nummeret krever kanskje tid, men vi håper og tror at det er verdt det. 

*

Kunstnerisk forskning foregår aldri i et vakuum. Selv når den står i opposisjon til den virkeligheten og de institusjonene den hviler på, er den også formet av dem. Når kunstneriske erfaringer oversettes – foregår dette i en kontinuerlig feedbackloop mellom den som oversetter og det som oversettes, og mellom det som oversettes og den virkeligheten som omgir det. 
Språket er rundt oss og i oss. 
Vi skaper det – og det skaper oss. 
Når hendelser og opplevelser gis språklig form, ikler de seg også ulike språklige strategier og estetiker. Gjennom det er språket bærer av ulike holdninger og ideologier. Ulike kunstsyn og verdensbilder. 

Heller ikke dette nummeret er blitt til i et vakuum. Ikke minst er det satt sammen på bakgrunn av VIS sine språkpolitiske retningslinjer. All politikk handler om vilje til handling og gjennom dette nummeret forsøker vi å sette søkelys på de underliggende mekanismene som aktiveres når kunstnerisk praksis settes på språklig form. Med det ønsker vi også å se nærmere på hva språket gjør med måten forskningen formidles på. Det handler om å demaskere. Om å kritisere kanskje – men også om å feire et mulig uutnytta potensiale. 
Vi håper at dette nummeret kan være en start på en større og lengre samtale. At det kan være til inspirasjon og ettertanke – og så vet vi med dette at bare så vidt har begynt å skrape i overflata.

God lesning

Tale Næss  - Tromsø  - mars 2026

VIS Redaktionskommitté 2026: Behzad Khosravi Noori, Eliot Moleba, Gunhild Mathea Husvik-Olaussen, Tale Næss, Michael Duch, Marie Fahlin och Mia Engberg (Efva Lilja till och med december 2025).

Bild från expositionen “A poem is a small... machine made out of words” av Eirunn Kvalnes, foto Simen Øvergaard.