Vårt bidrag kommer ut av en samtale og utforskende forskningsprosess om det performative potensialet i arkiver, både offentlige og personlige, og kommer ut av våre ulike kunstneriske medier og praksiser innen film, performance-kunst, koreografi og essayskriving. Prosjektet ble påbegynt i april 2019 og utviklet gjennom bruk av videokonferanseverktøy i en serie av månedlige møter hvor vi delte tekster, bilder og arbeidet i felles dokumenter. Møtene la grunnlaget for en struktur der hver utarbeidet sine bidrag til det som ble til ‘scoret’ eller ‘partituret’ for «Living and Lasting», som først ble fremført i Oslo for så i Berlin i 2022*. Dette scoret er omdreiningspunktet for vår eksposisjon her. Vår arbeidsprosess er basert på gjensidig faglig tillit og inkluderer en kalkulert bruk av risiko og «chance-operations» i vekslingen mellom samarbeidsbaserte løsninger og individuelt arbeid. Første gang vi fremfører et nytt stykke vet ingen av oss nøyaktig hva eller hvordan de andre vil presentere sine bidrag. Sammen med publikum opplever vi derfor performativt deler av tekstene, bevegelsene og media som benyttes som for første gang, uten å vite om det hele vil smelte sammen, divergere eller falle fra hverandre.
(*) I Oslo ved det Nordiske Sommeruniversitetet sesjon 2022 (NSU) og i Berlin på symposiet “Who tells y/our story?” i regi av det kunstneriske forskningsprosjektet MEMORYWORK (2021-2024).
Biografi
Luisa Greenfield er en Berlin-basert billedkunstner som hovedsakelig jobber med analog film og essayskriving. Hun har en Ph.D. i Art and Media fra Plymouth Universitet i Storbritannia. Hennes aktuelle arbeid bygger på en nærstudie av Danièle Huillet og Jean-Marie Straubs film Geschichtsunterricht (På norsk: Historieleksjoner) fra 1972. Greenfield er et aktivt medlem av LaborBerlins analoge filmkollektiv og er medredaktør av boken Film in the Present Tense (Berlin: Archive Books, 2020).
Camilla Graff Junior jobber, som performancekunstner og kurator, i skjæringspunktet mellom billedkunst, kreativ skriving, narrativ, feministisk teori, arkiv og affekt. I sine kunstneriske prosjekter bruker hun en auto-etnografisk tilnærming som metode for å utforske performance som et verktøy for å se nærmere på sosiale praksiser slik de påvirker og reflekteres i en kvinnes liv. Hun har i løpet av de siste tretti årene hatt en rekke residenser og laget solo- og samarbeidsverk som er blitt framført i Europa, Afrika, Sør-Amerika og USA.
Per Roar virker som koreograf, utøver og kunstnerisk forsker. Med utgangspunkt i sin tverrfaglige bakgrunn og interesse for sosiopolitiske spørsmål, kombinerer han strategier fra samfunnsvitenskap og performance teori med somatiske tilnærminger til koreografi, som vist i doktorgraden Docudancing Griefscapes (2015) fra UniArts Helsinki. Han er professor i koreografi ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHIO) og engasjert i MEMORYWORK (2021-2024), et kunstnerisk forskningsprosjekt om minnearbeid i offentlige rom.
Myna Trustram har jobbet i England i mange år som historiker, museumskurator og akademiker. I 2021 sluttet hun med lønnet arbeid og jobber nå frilans som forfatter, for det meste av korte eksperimentelle essays der hun drar veksler på litterære og akademiske former for å utforske temaer og begreper som sorg, barndom, separasjon og tomhet.
