Arkitektur er en tidsbasert kunstform som trer frem i ulike tidsspenn; en bygning avdekkes ved Ä tale til sansene ettersom vi beveger oss gjennom rom aksentuert av lysets forandring og materialers taktilitet. Samtidig og bortenfor umiddelbar sansing, bruk og interaksjon pÄgÄr vedvarende forfallsprosesser som stiller til skue materialenes egenskaper. PÄ tross av at denne kompleksiteten hensyntas og avspeiles i arkitekturfagenes etablerte designprosedyrer, er kunstnerisk forskning i arkitektur mindre utbredt. Dette skyldes delvis at arkitekturen stÄr i et dialektisk spenn mellom status som kunstart og sine funksjonelle forutsetninger. Christine Petersen fokuserer pÄ nettopp den pÄstÄtte grensen mellom kunst og arkitektur: gjennom Ä viske ut skillelinjene mellom dem og i stedet veve sammen undersÞker hun arkitektur som situert mellom kunstnerisk og performativ essens. Den arkitektoniske materialitetens mange tidsspenn vekker en minneforstÄelse i flere lag. Christine Petersen undersÞker huset hun bor i del for del, hun dissekerer dets identitet, avdekker spor av dets historie, og skriver sÄ sporene inn i en ny sammenheng som del av et samtidskunstverk, som en sammensmeltning av arkitektur og visuell kunst. Bidraget hennes Äpner en mangefasettert lesning og prosessuell forstÄelse av arkitektur som kontinuerlig minnematerialisering.
Serge von Arx, Redaktionskommittén
Biografi
Christine Petersen Àr en praktiserande arkitekt utbildad vid Arkitektur- och designhögskolan i Oslo. Parallellt med sin egen praktik har hon undervisat pÄ AHO sedan 2007 som FÞrsteamanuensis med ansvar för att utveckla grundutbildningen pÄ skolan och med handledning av examensarbeten. I sitt arbete betonar hon att utforska Àmnets möjligheter, verktyg och förutsÀttningar.
Sammanfattning av expositionen: Prosjektet har utgangspunkt i et reelt sted, et hus i Oslo. Jeg er interessert i hvordan vĂ„r hukommelse knytter seg til steder og hus og i Ă„ utvide forstĂ„elsen for hva et hus og et sted er, sett i sammenheng med dets egen kulturbakgrunn, tid og historie â og i de opplevelser og erfaringer som er knyttet til det. I betydningen av hvordan rommene er organisert i forhold til hverandre og hva som skjer med rommet om det fristilles fra sammenhengen det stĂ„r i. Sjelden har man opplevelsen av et isolert rom som ikke stĂ„r i forhold til noe annet, lĂžsrevet fra sted, tid eller fra en romlig sammenheng. Det nĂžytrale rom eksisterer ikke. En viktig opplevelse av arkitekturen er opplevelsen av Ă„ gĂ„ fra et rom til et annet. Hvordan rommene er organisert i forhold til hverandre pĂ„virker opplevelsen av hvordan det er Ă„ vĂŠre i huset. Med utgangspunktet â at arkitekturen begynner med det enkelte rom â har jeg undersĂžkt hva som skal til for at noe kan kalles et rom, og hvor stort det mĂ„ vĂŠre. Alle mennesker har et forhold til rom. Om det er private rom; som soverom, kjĂžkken, spiserom eller offentlige steder som kafeen, biblioteket, og jernbanestasjonen. Arbeidet bestĂ„r av seks fysiske fremstillinger, og av boka og arkivet â33 fortellingerâ.
