Architecture is a time-based art-form unfolding in different time scales; a building reveals itself by speaking to the senses as we progress through spaces, accentuated by the changing light and tactility of materials. Parallel to that experience, processes of decay expand beyond immediate sensation. They expose haptic aspects intrinsic to the materialsâ properties and extrinsic to human use and interaction. These are all qualities at the core of advanced composition, yet Artistic Research in architecture is not very prevalent partly due to its lack of identification within the arts, in dialectical tension with its functional prerequisites. Christine Petersen has focused exactly on the alleged border between art and architecture: by blurring and weaving them together, she investigates architecture between its artistic and performative essence. The unique diversity of time scales inherent to materialization in architecture invokes a multilayered understanding of memory. Christine Petersen carefully dissects the identity of the house she inhabits, revealing traces of its history and transposing them into a contemporary art work, amalgamating architecture and visual arts. Her contribution opens up a diverse reading and understanding of architecture as a continuous process of solidifying memory.
Serge von Arx, Redaktionskommittén
Biografi
Christine Petersen is a practicing architect educated at the School of Architecture and Design in Oslo. In parallel with her own practice, she has been teaching at AHO since 2007 as an associate professor with responsibility for developing basic education at the school and with supervision of diploma theses. The office works with different types of tasks, from self-initiated exploratory projects to construction tasks for clients. In her work, she emphasizes exploring the subject's opportunities, tools and conditions.
Om expositionen: Prosjektet har utgangspunkt i et reelt sted, et hus i Oslo. Jeg er interessert i hvordan vĂ„r hukommelse knytter seg til steder og hus og i Ă„ utvide forstĂ„elsen for hva et hus og et sted er, sett i sammenheng med dets egen kulturbakgrunn, tid og historie â og i de opplevelser og erfaringer som er knyttet til det. I betydningen av hvordan rommene er organisert i forhold til hverandre og hva som skjer med rommet om det fristilles fra sammenhengen det stĂ„r i. Sjelden har man opplevelsen av et isolert rom som ikke stĂ„r i forhold til noe annet, lĂžsrevet fra sted, tid eller fra en romlig sammenheng. Det nĂžytrale rom eksisterer ikke. En viktig opplevelse av arkitekturen er opplevelsen av Ă„ gĂ„ fra et rom til et annet. Hvordan rommene er organisert i forhold til hverandre pĂ„virker opplevelsen av hvordan det er Ă„ vĂŠre i huset. Med utgangspunktet â at arkitekturen begynner med det enkelte rom â har jeg undersĂžkt hva som skal til for at noe kan kalles et rom, og hvor stort det mĂ„ vĂŠre. Alle mennesker har et forhold til rom. Om det er private rom; som soverom, kjĂžkken, spiserom eller offentlige steder som kafeen, biblioteket, og jernbanestasjonen. Arbeidet bestĂ„r av seks fysiske fremstillinger, og av boka og arkivet â33 fortellingerâ.
Â
