På konsertene våre legger vi til rette for kaos og uforutsigbarhet, og voldsomme moshpits. Vi forsøker å etablere en retningsløs energi uten noe særlig formål utover å “fuck shit up” i en hverdag som vi ofte opplever er kjedelig, passiv og forutsigbar. Gjennom denne praksisen er det spesielt en type erfaring som jeg har fattet interesse for – hvordan fare og frykt kan ta plass i en musikalsk opplevelse. Og midt oppi det; opplevelsen av «zen» i kaos. Da jeg ved en tilfeldighet kom over en artikkel om danger music viste det seg at fare i musikken allerede var konseptualisert. Hvilke erfaringer deler vi? Hvilke tilganger til å forstå fenomenet danger music finnes? Hvilken plass har disse sjeldne og spesielle opplevelsene mine av ro i danger music?

Biografi

«We must make of joy once more a crime against the state» – Barney Hoskyns

Edvard Haraldsen Valberg er en cellist, vokalist og låtskriver basert i Oslo. Valbergs praksis omhandler Honningbarna, et prisvinnende punkband som vil skape kaotiske, uforutsigbare, kroppslige og gøye måter å være for de som føler seg som fremmede i verden. Og de som bare kjeder seg ihjel.

Nyckelord (exposition): danger music, futurisme, honningbarna, sublim, flow, fare, fear, zen, futurism, danger, violent, voldelig, sublime

till expositionen

Gå till expositionen i databasen Research Catalogue. Expositionen är inte responsiv och fungerar bäst på en större bildskärm.