Tema ”Spor i materiale og teknikk” – Trond Lossius, redaktør for VIS nummer 4

Med henvisning til Christopher Frayling sin banebrytende artikkel fra 1993 skiller Henk Borgdorff mellom forskning , for og i kunst [1]. Differensieringen har vært nyttig for å etablere at kunstnerisk forskning skjer i og gjennom kunstnerisk praksis. Det har også bidratt til å avgrense og klargjøre hva kunstnerisk forskning ikke er. Et eksempel er at forskning for kunst som regel ikke regnes som kunstnerisk forskning, til tross for at slik forskning tilrettelegger for kunstnerisk praksis.

Innen mange andre fagfelt er utvikling av instrument og verktøy en integrert del av forskningsvirksomheten. Thomas Kuhn observerer at innenfor et nytt paradigme tar forskere i bruk nye instrumenter og gjør observasjoner på nye steder. Og enda viktigere: Underveis i en revolusjon vil forskere se nye og annerledes ting når de ser med kjente instrumenter steder hvor de har sett før.[2]

I en artikkel som ikke publisert ennå siterer komponisten og filosofen Rebecka Ahvenniemi Theodor Adorno sin påstand om at ”et hvert betydelig verk etterlater spor i sitt materiale og sin teknikk”.[3] Hun betrakter kunst som en kilde til endring og hevder at det kunstneriske arbeidet kan komme til å påvirke sine egne verktøy og materialer og det sosiale rommet som verket inngår i.[4] Historisk er det mange eksempler på at forskning i og forskning for kunst har overlappet. Et eksempel er de mange sentrene for elektronisk musikk etter 2. verdenskrig hvor det har vært vekselvirkning og tett interaksjon mellom kunstnerisk og teknisk forskning og utvikling.

VIS Nummer 4 ønsker å undersøke på nytt forholdet mellom forskning i kunst og forskning for kunst. Vi inviterer kunstnerisk forskning som er i kritisk og transformativ dialog med sine egne verktøy, teknikker og materialer. Dette kan være prosjekter som innebærer utvikling, bygging, modifisering, forbedring, hacking, utnytting eller misbruk av verktøy, teknikker og materialer. Bidragsytere inviteres til å vise frem kunstnerisk forskning hvor slike praksiser oppstår. Vi ønsker bidrag som presenterer den kunstneriske forskningens problemstillinger, kontekster og resultat og som reflekterer over hvordan arbeid med verktøy, teknikker og materialer relaterer til kunstneriske forskning og praksis.

[1] Borgdorff, H. (2012). The conflict of the faculties: Perspectives on artistic research and academia. Amsterdam: Leiden University Press, ss. 37-39.

[2] Thomas S. Kuhn. (1996). The structure of scientific revolutions (3rd edition). Chicago and London: The University of Chicago Press, s. 111.

[3] Adorno, T. W. (1998). Estetisk teori. (Oversetter: A. Linneberg). Oslo: Gyldendal, s. 70.

[4] Ahvenniemi, R. S. (2019). Musical Compositions and Fractures. Leaving Traces in Material, Technique, and Thought. Presentert ved 2019 Biennial Conference of the RMA Music & Philosophy, King’s College. Artikkel avventer publisering.